Feeds:
Innlegg
Kommentarar

Archive for the ‘samfunnssikkerhet’ Category

Dette er eksamenssvar i emnet «Sikkerhetsstyring» hausten 2016, delemne på 7.5 studiepoeng ved halvårsstudiet i Risiko, sårbarhet og beredskap ved Høgskolen i Innlandet, avdeling for økonomi og leiing. Rammevilkår: Fire timar skuleeksamen, handskriven. Tillate med hjelpemiddel (ikkje digitale). Det er i utgangspunktet ikkje krav om referanseføring og referanseliste. Med knapp tid er difor lista nokså enkel og avgrensa. 

Oppgåvetekst
Innen 1. januar 2019 skal alle landet strømkunder ha fått montert nye, smarte strømmålere. Med den nye, automatiske måleren på plass, får vi mulighet til å utnytte strømnettet bedre. Feil kan oppdages og rettes raskere, og muligheten for å kunne levere strøm inn fra private, fornybare energikilder blir bedre. Smarte strømmålere åpner også for digital og smart strømstyring i hjemmet ditt.
(kilde: informasjonsmateriell fra Agder Energi)

Ta utgangspunkt i følgende betraktning, fremsatt av Sofie Nystrøm, direktør NTNU Center for Cyber and Information Security, i NRK Ytring 19.11.2016 (nrk.no): «Nesten en million av Norges husstander er i ferd med å få disse [strømmålerne] på husveggen der produsenten er kinesisk. Strømmålerne kan i verste fall brukes av kineserne til å fjernstyre og stoppe strømmen i denne delen av Norge. Man får håpe dette er en smart beslutning med smarte målere med kode fra Kina koplet til Internett.»

Drøft hvorvidt en investering i smarte strømmålere kan tenkes å gi bedret sikkerhet i norske husstander. Vis spesielt hvordan man ut fra teoriene om Normal Accidents (NA) og High Reliability Organizations (HRO) kan argumentere for både bedret og dårligere sikkerhet i dette tilfellet.

Innleiing

I løpet av dei komande åra skal alle straumkundar i Noreg ha fått såkalla smarte straummålarar. dette skal vera nyttig både for å kunna nytta straumnettet betre, avdekkja feil lettare og gje høve til smart straumstyring i heimen.

Men slike digitale har òg innslag av sårbarheit, slik mellom anna Sofie Nystrøm ved NTNU Center for Cyber and Information Security peikar på.

For å drøfta dette opp mot teoriane om normale ulykker og høgpålitelege organisasjonar har eg valt å gjera greie for hovuddraga ved dei to først. Deretter freistar eg å sjå dømet i relasjon til dei to i drøftinga av betre versus dårlegare tryggleik i straumforsyninga og styringssystema.
(meir…)

Advertisements

Read Full Post »

Å handtera ei krise er å utøva (opplevd) ansvar. Når ei krise oppstår, vert det peika på nokon som har, eller kanskje burde ha og ta ansvar.  Den som har eller vert tillagd ansvar, kan oppleva ei krise for imaget, og må respondera for å gjenoppretta dette. Korleis kan ein organisasjon eller ei verksemd respondera under ei krise og når imaget er under åtak? Og korleis kjem ein fram til den beste responsstrategien?*

(meir…)

Read Full Post »

Korleis organiserer og samordnar vi oss for samfunnstryggleik og krisehandtering i Noreg? Er samordningsstrukturane svake på dette området? Dette skal eg freista å gje nokre svar på i denne artikkelen*.

(* Dette er opprinneleg svar på eksamen i kriseleiing (15 stp. Resultat: A.) på årsstudiet i krisehandtering ved Høgskolen i Hedmark 1.-8.12.2014. (Men med eit nytt etterord.)
Oppgåva hadde utgangspunkt i eit tekstutdrag frå Fimreite et al (2014:11):
«En overordnet problemstilling er hvordan organisering for samfunnssikkerhet har konsekvenser for krisehåndtering. Det norske forvaltningsapparatet er preget av mektige fagdepartementer og relativt selvstendige, offentlige organisasjoner. Som en følge av dette er det svak samordning på tver av sektorer og nivåer …»
– Gjør rede for det strukturelle perspektivet på samordning på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå. Bruk eksempler.
– Drøft påstanden tilforfatterne at den strukturelle samorningen er svak på tvers av sektorer og nivåer. Trekk inn kultur, kommunikasjon og relasjonsledles i drøftingen. Bruk eksempler. Omfang: ti sider.)

(meir…)

Read Full Post »